Mitt aller største ønske er at min lille gutt kunne få oppleve det og ha en pappa. Det er tøft og se andre familier som er helt komplette. Selvom jeg får mye hjelp og støtte av min mamma og pappa, så savner jeg fortsatt den 2 personen. Jeg skjønner rett og slett ikke det at noen pappaer fraskriver seg ansvaret. Noe det beste som har hendt meg var og bli mamma, hvorfor føler ikke pappaen det samme?? De går glipp av livets mening.. Han kunne jo ha kommet bare for og hilse på, også kunne jo jeg ha tatt hele ansvaret selv. Men sånn er det ikke. Får håpe på at jeg finner en kjæreste som er villig til og være en stepappa, så min lille gutt kunne fått den mannlige rollemodellen i sitt liv. Noe jeg syntes alle barn tregner, selvom det er bare en venn eller en bestefar. Jeg er jo så heldig som har en pappa som er verdens beste bestefar til min lille gutt. Så han har jo noen og se opp til.

-Sara Emilie